For en evig student er det vakkert, ikke minst høyst nødvendig å komme over noe majestetisk nå og da. Personlig gremmes jeg over ikke å ha lest "Bin Laden i våre hjerter" av den svenske forfatter og religionsforsker Mattias Gardell tidligere.
En lærerik fullkommenhet, en perfekt skildring av politisk islam og hva begrepet egentlig betyr. Boken drukner i kunnskap, den tar for seg alt hva en student begjærer å vite, kapittel for kapittel. Verket gir innføring i blant annet Kalifatets avskaffelse, Petroislam, Det muslimske brorskap, Fritolkning av Koranen, Globalisering og Hellig utdrivelseskrig (jihad). Grundig feltarbeid med en verdig og beundringsverdig presisjon.
For de som ønsker å utdype sine kunnskaper om emnet anbefaler jeg bøkene Sosial rettferdighet og Milepæler: et radikalt manifest. Verkene er skrevet av et sentralt medlem av Det muslimske brorskap, Sayyid Qutb, en av bevegelsens fremste ideologer.
Jeg telepaterer et abstrakt takkekort til Mattias Gardell for en utfyllende drøm av kunnskap.
Novus Ordo Seclorum
Som hyllest til G.G og kunstens mesteres forkastede samfunn.
lørdag 21. mars 2009
Primitiv nasjonalarv
Det fantes en tid da norgeslitteraturen blomstret. En tid hvor vakre verb dannet historier verdt å elske. En tid for storhet. Dessverre er arven etter eksellensen svært vag. Skyggene som påståelig skal være store er avkledte, tarvelige poltergeist i forhold til skapere som Maurits Hansen.
Pocketutgaver av gagnløse serier med horrible navn og verre innhold pryder bokhandlerinnventar landet over. Jeg kom forleden over et grasiøst forsøk på elendighet da jeg lette etter "Idioten" av Fjodor Dostovjeski på folkebiblioteket, en tynn fille som lignet en bok må ha vært feilplassert, jeg leste trykket og kunne ikke forhindre lattersalvene som strømmet fra leppene: "Arvesynd". Jeg skummet gjennom de første femten sidene før jeg glapp helvete så det falt mot gulvet. Et sannelig luciferiansk arbeid. Talentløst. Bortkastet blekk.
Jeg er generelt begeistrert for historiske romaner. Foruten forekomne med språk så primitivt at de kunne være skrevet av en femteklassing. For å kunne ha et perspektiv har jeg vært nødt til å overleve flere slike. Vera Henriksen er en mester i emnet. Jeg fatter ikke hvordan slike verk kan tildeles utgivelse. Åpenbare tabber som "Sølvhammeren" og "Jærtegn" vandrer famlende i mørket uten lys i enden av tunnelen. Aschehoug, vis nåde.
Et snev av håp drev meg til å tro at det fantes kreativitet og inspirasjon blant medioker litteratur og fantasiløse lokalforfattere da jeg ble anbefalt et verk av en relativt ung skribent ved navn Bjørn Andreas Bull Hansen. De første sidene var forfriskende, han fulgte opp, det hele gledet meg. Det første verket jeg leste bærer tittelen "Lushons Plater". Boken er en futuristisk fremstilling av en verden med genmanipulerte soldater og et muslimsk verdensherredømme på en planet hvor majoriteten mennesker er utslettet av rasekrig og epidemier. Deretter tok jeg for meg andre verk i det som skulle ende som en triologi, "Anubis". Verket er en fortsettelse i samme forestillingsverden. Den tredje og avsluttende boken kalles "Evercity". Alle tre er absolutt verdt å lese, jeg vil ikke kalle de bunnsolid, da sprekker i troverdighet og realistisk tankegang forhindrer toppkarakter. Derimot døper jeg forfatteren et friskt og etterlengtet pust i en traust, vemodig lesehverdag.
Novus Ordo Seclorum
Som en hyllest til G.G og kunstens mesteres forkastede samfunn.
Pocketutgaver av gagnløse serier med horrible navn og verre innhold pryder bokhandlerinnventar landet over. Jeg kom forleden over et grasiøst forsøk på elendighet da jeg lette etter "Idioten" av Fjodor Dostovjeski på folkebiblioteket, en tynn fille som lignet en bok må ha vært feilplassert, jeg leste trykket og kunne ikke forhindre lattersalvene som strømmet fra leppene: "Arvesynd". Jeg skummet gjennom de første femten sidene før jeg glapp helvete så det falt mot gulvet. Et sannelig luciferiansk arbeid. Talentløst. Bortkastet blekk.
Jeg er generelt begeistrert for historiske romaner. Foruten forekomne med språk så primitivt at de kunne være skrevet av en femteklassing. For å kunne ha et perspektiv har jeg vært nødt til å overleve flere slike. Vera Henriksen er en mester i emnet. Jeg fatter ikke hvordan slike verk kan tildeles utgivelse. Åpenbare tabber som "Sølvhammeren" og "Jærtegn" vandrer famlende i mørket uten lys i enden av tunnelen. Aschehoug, vis nåde.
Et snev av håp drev meg til å tro at det fantes kreativitet og inspirasjon blant medioker litteratur og fantasiløse lokalforfattere da jeg ble anbefalt et verk av en relativt ung skribent ved navn Bjørn Andreas Bull Hansen. De første sidene var forfriskende, han fulgte opp, det hele gledet meg. Det første verket jeg leste bærer tittelen "Lushons Plater". Boken er en futuristisk fremstilling av en verden med genmanipulerte soldater og et muslimsk verdensherredømme på en planet hvor majoriteten mennesker er utslettet av rasekrig og epidemier. Deretter tok jeg for meg andre verk i det som skulle ende som en triologi, "Anubis". Verket er en fortsettelse i samme forestillingsverden. Den tredje og avsluttende boken kalles "Evercity". Alle tre er absolutt verdt å lese, jeg vil ikke kalle de bunnsolid, da sprekker i troverdighet og realistisk tankegang forhindrer toppkarakter. Derimot døper jeg forfatteren et friskt og etterlengtet pust i en traust, vemodig lesehverdag.
Novus Ordo Seclorum
Som en hyllest til G.G og kunstens mesteres forkastede samfunn.
En parentetisk perifer
Min identitet er ikke essensiell i forhold til budskapet jeg ønsker å formidle.
Jeg kan informere potensielle interesserte om at jeg er en sunn, tjueto år gammel gutt, noe jeg velger å kalle meg i fraviket av manndommelig følelse og ansvarlige kall.
Ettersom bloggen kommer til å handle om litteratur og personer med medlemskap i norges spinkle kulturverv finner jeg ikke grunn til å fylle denne siden med personlige fakta. Er det derimot noe du lurer på, kontakt meg på mailadressen under.
Olechrbrekke@hotmail.com.
Nyttig informasjon kan være at jeg vil oppdatere et nytt blogginnlegg per kalenderuke.
Novus Ordo Seclorum
Som hyllest til G.G og kunstens mesteres forkastede samfunn.
Jeg kan informere potensielle interesserte om at jeg er en sunn, tjueto år gammel gutt, noe jeg velger å kalle meg i fraviket av manndommelig følelse og ansvarlige kall.
Ettersom bloggen kommer til å handle om litteratur og personer med medlemskap i norges spinkle kulturverv finner jeg ikke grunn til å fylle denne siden med personlige fakta. Er det derimot noe du lurer på, kontakt meg på mailadressen under.
Olechrbrekke@hotmail.com.
Nyttig informasjon kan være at jeg vil oppdatere et nytt blogginnlegg per kalenderuke.
Novus Ordo Seclorum
Som hyllest til G.G og kunstens mesteres forkastede samfunn.
Kummerlig naivitet
Dies Irae, dagen har kommet.
Floskler og simple atspredelser er uvelkomne gjester. Jeg møter de overalt, i aviser, tidskrifter, i "storslagne" makkverk som våges kalles litteratur. De er en del av en forbausende naiv, skamfert norsk kultur jeg føler meg tvunget til å konsumere . For hver dag som går blir Norge, vårt Norge mer uforstandig, stupide utsagn har blitt ordinær kost. Salige er de som tørster, jeg får ikke puste, plunch meg i innholdsrettet kunst!
Kvasilitteratur hedres med priser og ros, vi prakkes på vandrehistorier om engasjerende tema som religion og historie og vi tar imot med åpne hjerter.
Min blogg har et mål for øye, å blotte hvor kummerlig, puritansk norsk litteratur virkelig er. Jeg vil dedikere mye tid til studiene som påviser hvor upretensiøse majoriteten av norske forfattere har blitt, svært sjelden unntaksmessig.
12:111 This is no invented tale, but a confirmation of previous scriptures, an explanation of all things, a guide and a blessing to true believers, Koranen.
Novus Ordo Seclorum
Som hyllest til G.G og kunstens mesteres forkastede samfunn.
Floskler og simple atspredelser er uvelkomne gjester. Jeg møter de overalt, i aviser, tidskrifter, i "storslagne" makkverk som våges kalles litteratur. De er en del av en forbausende naiv, skamfert norsk kultur jeg føler meg tvunget til å konsumere . For hver dag som går blir Norge, vårt Norge mer uforstandig, stupide utsagn har blitt ordinær kost. Salige er de som tørster, jeg får ikke puste, plunch meg i innholdsrettet kunst!
Kvasilitteratur hedres med priser og ros, vi prakkes på vandrehistorier om engasjerende tema som religion og historie og vi tar imot med åpne hjerter.
Min blogg har et mål for øye, å blotte hvor kummerlig, puritansk norsk litteratur virkelig er. Jeg vil dedikere mye tid til studiene som påviser hvor upretensiøse majoriteten av norske forfattere har blitt, svært sjelden unntaksmessig.
12:111 This is no invented tale, but a confirmation of previous scriptures, an explanation of all things, a guide and a blessing to true believers, Koranen.
Novus Ordo Seclorum
Som hyllest til G.G og kunstens mesteres forkastede samfunn.
Abonner på:
Innlegg (Atom)